Ressurser

Vurder nøye sikkerhet, tilgjengelighet og lovlighet når innhold lagres

Kjenn fordelene og ulempene ved å lagre data i skyen, på en harddisk eller en bærbar enhet.

Kan formatere og lagre et bilde i det mest passende formatet (for eksempel JPG, PNG eller raw).

Forstår retningslinjene for hvor og hvordan materiell oppbevares.

For eksempel leter jeg intuitivt og som det første alternativet opp togplaner, fakta, åpningstider og nyheter på nettet.

Jeg kan sortere søkeresultater etter dato, forfatter, multimedia eller filformat ved hjelp av filtre.

Jeg kan raskt undersøke et komplekst emne, finne fakta, læremateriell eller eksperter ved å bruke relevante søkemotorer.

Jeg vurderer for eksempel alltid forfatteren og nettsidens troverdighet og hvor gammel informasjonen er

Forstå hvordan søkeroboter behandler og indekserer digitale ressurser og hvordan disse søkeresultatene returneres til brukeren

Vurder alltid veldig nøye hvordan informasjon som personlige interesser, profilbilde, sivilstatus og religion kan påvirke fremtidige karrierer.

Se alltid etter en online selvbetjeningsløsning (f.eks. for avtaler eller kjøp av billetter) før du ringer eller spør personlig.

Jeg kan for eksempel gjøre adresseendringer, søke om helsekort, bestille time hos tannlege eller betale en regning gjennom nettbanken.

Feel safe when using, for example, credit card details, home address or social security number.

For eksempel kommenterer jeg ofte avisartikler, skriver på en blogg, deler innlegg på sosiale medier eller deltar aktivt i et profesjonelt nettverk.

For eksempel kjenner jeg til profesjonelle eller sosiale nettverk som Meetup, Pinterest, Flickr, LinkedIn, Blogster, Youtube og Twitter.

Forstå fordeler og ulemper ved internetts muligheter for politiske debatter og deling av politiske budskap. For eksempel virale medier.

Kjenne til prinsippene for digitale samarbeid og forstå hvordan du koordinerer et prosjekt med et team.

For eksempel å skrive en e-post raskt og som formidler meningen klart og uten misforståelser.

For eksempel har jeg evnen til å uttrykke en mening eller en følelse til mottakeren ved å bruke en bestemt tone når jeg skriver en tekst.

Jeg er for eksempel flink til å skreddersy språk, slang, bildetyper, farger eller multimedia til mottakeren.

Jeg har sympatisk innsikt i andres følelser, tanker og holdninger (selv om jeg aldri har møtt dem ansikt til ansikt).

Jeg har en forhåndsbestemt holdning til hvordan jeg vil svare på en støtende kommentar eller en frekk e-post.

For eksempel forstår jeg de ulike styrker og svakheter ved kommunikasjonsteknologi som telefon, e-post, chat, videokonferanse, SMS.

I noen tilfeller er et bilde verdt tusen ord. I andre tilfeller kan det beste formatet være en kort video.

Sjekk alltid reglene for å bli akseptert for å bruke en nettjeneste (f.eks. vilkår for bruk for e-boks)

For eksempel kan jeg redigere bilder, videoer, tekst eller lyd i programmer som Photoshop, Final Cut eller Word.

Jeg finner glede i å lage et produkt som utelukkende er digitalt. For eksempel et bilde, et musikkstykke eller en video.

Kan formatere og lagre et bilde i det mest passende formatet (for eksempel JPG, PNG eller raw).

Nysgjerrighet på for eksempel nye smarttelefoner på markedet og interesse for å snakke om nye dingser eller teknologiske prestasjoner.

Ikke bry deg om å hele tiden fornye programvare og digitale enheter, og du kan også unngå å føle irritasjon eller stress.

Kan raskt lære hvordan du for eksempel bruker nye digitale enheter, nettjenester eller programvare.

Forstå når for eksempel et obligatorisk kurs kan erstattes med mer fleksibel e-læring eller når et ukentlig møte kan erstattes med en videokonferanse.

Kunnskap om prosessen som fører fra et konsept med programmering til et ferdig stykke programvare.

Vet hvordan du bruker databaser som Excel, MySQL, Microsoft Access eller Oracle for å lagre data når det er aktuelt.

Forstå sammenhengen mellom elementer som CPU, RAM, hovedkort, kabler (f.eks. HDMI) og nettverksrutere.

Ikke redd for å prøve ting uten å vite på forhånd hva som skal skje (f.eks. når en skriver ikke vil skrive ut).

Ikke bli veldig frustrert eller gi opp når et teknisk problem oppstår.

Kjenn til loven om markedsføring, rykter, spam, opphavsrett, trusler, diskriminering, private bilder eller spekulasjoner på nettet.

For eksempel sjekke om jeg har rett til et bilde før jeg bruker det til noe.

Vit når for eksempel trusler, trakassering, mobbing og spredning av rykter og hemmeligheter går fra å være plagsomt til å være ulovlig.

Forstå for eksempel hvordan kritikk eller kompliment til andre mennesker eller organisasjoner i et offentlig rom kan påvirke dem.

Vet hvordan du søker etter og finner personopplysninger som profilbilde, tidligere kommentarer, adresse, jobb, utdanning etc.

Vurder alltid veldig nøye hvordan personlig informasjon som profilbilde, sivilstatus, politisk ståsted og religion kan påvirke fremtidige karrierer.

Den gode vanen med for eksempel å lage passord ved hjelp av symboler, tall, store bokstaver, og uten bruk av familie- eller kjæledyrnavn.

Metoder for å gjenkjenne forsøk på å lokke sensitive data fra deg, som brukernavn, passord eller kredittkortdetaljer.

Muligheten til å bruke for eksempel en 2-trinns bekreftelse eller passordbeskyttelse på dokumenter samtidig som man sikrer at linjen er kryptert når de sendes.

Kunnskap om for eksempel sunneste holdning, skjermhøyde, benstilling, og de mest ergonomiske arbeidsverktøyene.

Kunnskap om de vanligste hurtigtastene som angre, søk, skjermdump, fet skrift, navigasjon eller zoom (ctrl +).

Kunnskap om at for eksempel hodepine, tåkesyn eller smerter i håndleddet kan være tegn på overforbruk.

Informative skills are, for example, the use of logins, finding sources for an assignment, or converting a file to another format.

Informativ kunnskap omfatter for eksempel kunnskap om relevante søkemotorer, selvbetjeningsløsninger, lagringsmuligheter og strategier for å vurdere informasjonens gyldighet.

Kommunikative ferdigheter er for eksempel bruk av metodikk, strategier og applikasjoner for å løse kommunikative oppgaver.

Produktive ferdigheter er for eksempel evnen til å bruke en rekke applikasjoner for å lage eller redigere multimedia av ulike slag.

Holdninger til informasjon kan for eksempel være en proaktiv, analytisk eller kritisk stilling til å finne og lagre digital informasjon.

Holdninger til kommunikasjon kan for eksempel være om du finner verdi og mening ved å snakke med andre via media. Eller, hvis du er veldig forsiktig med formuleringer slik at de ikke blir misforstått av mottakeren.

Kommunikativ kunnskap inkluderer for eksempel teorier om medieeffekter eller kunnskap om en rekke digitale samarbeidsverktøy.

Holdninger til digital produksjon kan for eksempel inkludere etiske hensyn i forhold til hva som skal produseres og deles.

Produktiv kunnskap inkluderer for eksempel bevissthet om nye teknologier og hvordan de med fordel kan støtte en eksisterende arbeidsflytprosess.

Å holde seg oppdatert med utviklingen innen teknologier som er relevante for ens fagfelt

Å kunne bruke teknologi effektivt for å levere resultater

Sikre tilgang til og sikkerhet for IT-systemer

Du er for eksempel i stand til å uttrykke dine tanker og meninger gjennom sosiale medier

Du tenker for eksempel på om det du leser på nettet faktisk er sant

Du kan for eksempel sammenligne informasjon fra flere kilder for å sjekke om det du har funnet er sant

Du vurderer for eksempel hvem som står bak informasjonen du finner på nettet og hvorfor den er laget

Du kjenner de ulike styrker og svakheter ved for eksempel mobiltelefoner, e-post eller sosiale medier når de brukes til å kommunisere med andre

Du vurderer for eksempel hvilken type media (video, bilde, musikk eller Powerpoint) som er mest nyttig for å presentere et emne for klassen

Du vet for eksempel hva de ulike medietypene er gode og mindre gode for

Du kan for eksempel lage en lysbildefremvisning for en presentasjon der du setter inn tekst, bilde og video

Du kan for eksempel lage din egen blogg eller nettside på internett

Du kan for eksempel lage og redigere dine egne videoer og bilder

You know, for example, when technology can (and can't) make collaboration easier and better

Du er kjent med og kan bruke en rekke digitale samarbeidsverktøy for å jobbe sammen i en gruppe

Du er for eksempel flink til å jobbe konsentrert på datamaskinen eller nettbrettet uten å somle

Du er for eksempel god til å forstå andres følelser, tanker og holdninger når du møter dem på nettet

Du er for eksempel nøye med å holde en god tone når du snakker med andre på nettet

Du vurderer for eksempel hvem du snakker med på nettet og sørger for at språket og tonen passer til mottakerne

Du vet for eksempel fordeler og ulemper med de mange forskjellige filtypene

Du er for eksempel flink til å lagre innhold på en måte der du enkelt kan finne det igjen

Du vet hvordan du for eksempel lagrer bilder, videoer og dokumenter i skyen

Du noterer deg for eksempel Copyright og Creative Commons-lisenser når du bruker noe fra nettet som andre har laget

Du har vanligvis en god ide om hva du godtar når du godtar "Vilkårene" på ulike nettjenester

Du føler deg sikker på for eksempel hva som er lovlig og ulovlig å skrive eller dele om andre

Du kan for eksempel bruke søkefiltre for å gjøre mer nøyaktige søk

Du forstår for eksempel hvordan søkemotorer samler informasjon fra nettet og viser deg de beste resultatene

Du kan for eksempel sette sammen flere ord når du søker på nettet

Du vurderer for eksempel alltid om det du laster opp på nettet skal være fritt tilgjengelig, skjult eller i en lukket gruppe

Du kjenner for eksempel de forskjellige nettstedene på nettet, hvor du kan laste opp tekst, video eller bilder gratis

Du kjenner for eksempel flere måter å få folk flest til å oppdage og legge merke til det du deler på nettet

Du har for eksempel bestemt hvilke bilder og hvilken informasjon om deg som er personlig på en måte som ikke skal være på nettet

Du respekterer andres grenser – for eksempel ved å slette innhold om andre hvis de ber deg pent om det

Vurderer for eksempel hva som kan skje med deg hvis du deler personlig informasjon på nettet

Du kan for eksempel gjenkjenne meldinger eller e-poster der avsenderen ser ut til å være annerledes enn den han eller hun er

Du har for eksempel en metode for å lage og huske (eller lagre) gode passord

Du vet for eksempel hvem du skal kontakte hvis du oppdager at kontoen din har blitt hacket, hvis pinlige bilder av deg blir delt, eller hvis du opplever noe annet som er virkelig ubehagelig

Du kjenner for eksempel til mange forskjellige sosiale medier og nettverk, hvor du kan snakke, dele og diskutere ditt og dat

Du kan for eksempel lage en god profil på de ulike sosiale medieplattformene som hjelper deg å oppnå det du ønsker på nettverket

Kan bedre realisere og forstå effektivitetsgevinster ved digitalisering

Sparer tid og reduserer frustrasjoner når informasjon er organisert og lett å finne

Vi kan sikre konsistens og kompatibilitet på tvers av flere og nye systemer ved å lagre dataene våre i riktig format med riktige metadata fra begynnelsen.

Vi kan redusere risikoen for å miste verdifull data.

Vi kan forbedre kunnskapsdelingen ved å lagre data på et sted der relevante ansatte enkelt kan finne dem.

Vi kan lettere konvertere og dele dataene våre med eksterne interessenter når dataene våre lagres i riktig format eller i et åpent (ikke-patentert) filformat fra begynnelsen.

Vi kan øke fleksibiliteten når dataene våre plasseres og formateres i et format som er tilgjengelig fra en rekke digitale plattformer. For eksempel nettbrett, smarttelefoner og PC.

Vi kan bli bedre på, mer proaktive og raskere til å finne riktig informasjon, gode løsninger, fakta m.m.

Vi kan bli flinkere til å søke på de riktige stedene (fremfor å alltid bruke Google).

Vi kan lage en rask og nøyaktig oversikt over et emne og prioritere den mest essensielle informasjonen.

Vi kan bedre administrere og øke antall besøkende på nettstedet vårt når vi forstår søkeroboter og kan optimere nettstedet vårt.

Vi kan bli flinkere til å finne saker og ressurser i våre egne systemer.

Vi kan bli flinkere til å finne og identifisere eksisterende løsninger i stedet for å måtte finne det opp på nytt selv (mer tid til kjerneoppgaven).

Vi kan bedre sammenligne relevant informasjon fra flere ulike kilder før en beslutning.

Vi kan unngå å trekke konklusjoner basert på feilkilder.

Vi kan bedre vurdere troverdigheten til kilden, konteksten og verdien av informasjon.

Vi kan bedre forstå effekten digitale medier og Internett har på organisasjonen vår.

Vi blir mindre sårbare for phishing, falske annonser, infiserte nettsider.

Vi er mer kritiske til søkeresultater og sorterer lettere mellom dem. For eksempel kunnskap om at resultater er basert på tidligere klikk, informasjonskapsler og profiler.

Vi kan bli flinkere til å innlemme og tilby mulige selvbetjeningsløsninger til egne kunder, deltakere eller innbyggere.

Vi kan spare tid ved å bruke nettbasert selvbetjening selv fremfor å vente i telefonkø eller på et brev.

Vi kan bli et forbilde for digitalisering ved å bruke de digitale verktøyene selv og gå videre.

Vi kan forenkle planleggingen da vi kan få svar på spørsmål her og nå.

Vi kan bedre forstå frustrasjonene til kunder, innbyggere eller deltakere og lede dem på rett vei når vi proaktivt bruker selvbetjeningsløsninger selv.

Vi kan bli mer synlige i offentligheten. Det åpner dører til nye nettverk og journalister finner oss lettere.

Vi kan bli flinkere til å imøtekomme kritikk fra innbyggere, kunder eller deltakere på en konstruktiv og dialogorientert måte.

Vi kan øke bevisstheten om våre tjenester, profesjonalitet og hvordan vi jobber.

Vi kan bli flinkere til å dele kunnskap mellom kollegaer. For eksempel en wiki hvor vi fritt kan dele problemer og løsninger.

Vi kan få raskere tilgang til ny kunnskap og gode råd.

Vi har kunnskap om de mest populære teknologiene og hvilke medier som brukes av relevante sosiale grupper.

Vi kan forbedre vårt samarbeid og dialog med partnere, bedrifter, brukere og innbyggere, også på tvers av landegrenser.

Vi kan redusere utfordringer, misforståelser og mistillit mellom kolleger som et digitalisert arbeidsliv kan medføre.

Det kan bli lettere for oss å etablere et mer fleksibelt og mobilt arbeidsliv.

Vi kan forbedre vår evne til å dele og få tilgang til kunnskap når det passer den enkelte.

Vi kan redusere reisetiden til og fra møter.

Vi kan etablere en mer grønn profil (miljø) ved å spare papir og redusere transport.

Vi kan styrke en positiv organisasjonskultur internt i organisasjonen. For eksempel kan vi øke sosial tilhørighet, trivsel og redusere konflikter mellom ansatte.

Vi kan bli flinkere til å kommunisere og samarbeide med andre gjennom bruk av teknologier.

Vi kan øke oppmerksomheten på etiske prinsipper i vår digitale kommunikasjon.

Vi kan redusere risikoen for å havne i en mediestorm og øke vår evne til å håndtere den.

Vi kan forbedre tonen og atmosfæren vår. Dette vil også ha en positiv innvirkning på organisasjonens eksterne omdømme.

Vi kan skape mer positiv, konstruktiv og verdiskapende dialog med samarbeidspartnere, innbyggere eller kunder.

Vi kan velge det mest relevante digitale verktøyet for oppgaven som skal løses.

Vi kan redusere antall e-poster i organisasjonen vår.

Vi kan redusere misforståelser og mistillit som lettere kan oppstå ved skriftlig kommunikasjon.

Ved felles konsensus om bruk av media kan vi øke vår evne til å dele kunnskap.

Vi kan sikre fremtidig kompatibilitet ved å bruke medier med åpne datastandarder.

Vi kan ta et kvalifisert valg på teknologi som har et bredt spekter av leverandører slik at vi ikke blir avhengige av en enkelt leverandør.

Det kan lette deling av kunnskap og muliggjøre mer målrettet kommunikasjon når informasjon kan presenteres på forskjellige måter i stedet for alltid å bruke tekst.

Kan presentere materiale som er originalt og vekker oppmerksomhet.

Vi kan transformere våre skriftlige veiledninger, undervisningsmateriell eller artikler til videopresentasjoner eller andre typer e-læring.

It becomes easier to learn how to use new media, online services or programs by trial and error. Then it will also be easier to test new systems.

Vi kan bli mindre avhengige av eksterne konsulenter for å produsere grafisk materiale ved å integrere kompetansen internt.

Jeg står fritt til å kommunisere på akkurat den måten jeg vil, i stedet for å stole på at andre tolker mine ønsker.

Vi blir flinkere til å velge mellom og velge bort de mange digitale alternativene.

Vi blir flinkere til å ta initiativ til digitalisering innenfor vårt eget fagfelt.

Vi får et tankesett hvor teknologi kontinuerlig blir inkorporert i daglige prosesser.

Vi blir kjent med ny teknologi som øker effektiviteten, reduserer kostnader eller legger til rette for trivielt arbeid i hverdagen.

Vi kan bli flinkere til å forstå hvilke teknologiske prestasjoner som kan ha stor innvirkning på organisasjonen.

Vi kan betrakte teknologi som et middel til å forbedre eksisterende løsninger i stedet for som en hindring.

Kan etablere en positiv, men også realistisk holdning til fordeler og ulemper med digitalisering.

Vi får mer realistiske ideer om hvilke trivielle arbeidsflyter som med fordel kan digitaliseres og automatiseres.

Vi blir bedre rustet til å kommunisere med IT-avdelingen. Det blir lettere å uttrykke ønsker, problemer og feil når vi kjenner de riktige begrepene.

Vi får en bedre forståelse av tidsrammen (og dermed budsjettet) før implementering av nye systemer.

Vi blir i stand til å forutse og svare på problemer og spørsmål i en utviklingsprosess. For eksempel fra leverandører eller brukere.

Vi blir bedre rustet til å forstå hvilke tekniske endringer som er enkle og som er enormt ressurskrevende.

Vi kan øke vår kompetanse i en forhandlingssituasjon med eksterne leverandører slik at de ikke lett kan lure oss.

Vi kan løse praktiske digitale problemer selv. Koble for eksempel høyttalere, projektorer og PC-er med de riktige kablene. Dette kan redusere presset på IT-avdelingen.

Vi kan utnytte det fulle potensialet til våre eksisterende IT-systemer. For eksempel på Smartboards eller iPads.

Vi kan beskrive våre ønsker, problemer og feil ved digitale enheter, slik at vi kan kommunisere bedre og raskere med IT-avdelingen.

Vi kjenner mulighetene og kan justere vårt digitale miljø basert på personlige preferanser, noe som fører til høyeste nivå av sikkerhet og mest personlig effektivitet.

Vi kan diagnostisere et problem selv, søke etter en løsning og implementere den.

Vi kan sørge for at sikkerhetskopiering, versjonskontroll og historikk er automatisert.

Vi kan redusere risikoen for at vi ved et uhell bryter loven på grunn av uvitenhet.

Vi kjenner våre rettigheter og den riktige prosedyren for når andre ulovlig bruker vårt digitale materiale (f.eks. våre bilder eller artikler).

Vi vet hvilke situasjoner vi skal melde til politiet.

Vi kan bygge mer tillit til nettbasert kunnskapsdeling, handel og selvbetjening når vi kjenner våre egne rettigheter.

Vi kan øke kunnskapen om hva våre data om digitale tjenester kan brukes til.

Vi kan finne og identifisere materiale på internett som vi kan bruke uten begrensninger og gratis.

Vi kan behandle, utvikle og dele kunnskap under ulike lisenser. For eksempel Creative Commons, offentlig eiendom eller opphavsrett.

Vi kan redusere frykten for nettbasert kunnskapsdeling, handel og selvbetjening hvis vi føler oss trygge når vi håndterer våre egne private data.

Reduserer risikoen for identitetstyveri.

Vi ville våget å teste ut nye digitale muligheter uten frykt for digitale fotavtrykk.

Vi kan øke bevisstheten om hvordan vår personlige digitale identitet og atferd påvirker arbeidsplassen vår.

Vi kan redusere risikoen for å bli lurt av falske e-poster, annonser, nettverk, nettsider osv.

Vi kan øke tilliten og tilliten til organisasjonen vår når våre innbyggere/kunder vet at vi har en høy standard for databeskyttelse.

Vi kan redusere risikoen for at en hacker får tilgang til våre sensitive data.

Vi kan bli flinkere til å identifisere sensitive personopplysninger som må beskyttes. For eksempel data som skal anonymiseres.

Vi ville våget å teste nye digitale muligheter uten frykt for å avsløre sensitive data.

Vi kan redusere antall sykedager på grunn av monotone arbeidsstillinger ved vår avdeling.

Vi kan redusere stress knyttet til teknologi.

Vi kan skape en sunn kultur selv om teknologi brukes i stadig flere arbeidsflyter.

Vi setter mer fokus på og får mer kunnskap om teknologiens påvirkning på miljøet.

Vi kan øke vårt psykiske og fysiske velvære og dermed bli mer effektive og lykkelige i hverdagen.

Styrker innsikten i hvilke prosesser og oppgaver som med fordel kan digitaliseres

Kan og vil justere arbeidsflyter slik at de kan støttes digitalt

Motiver deg selv og ansatte til å kontinuerlig utvikle sin egen digitale kompetanse

Kan relatere både nasjonale og kommunale digitaliseringsstrategier til eget fagfelt

Våg å teste nye teknologier som kan støtte arbeidsflyter og gratis ressurser

Kan sette realistiske mål som kan måles og som presser utviklingen i riktig retning

Positive digitale fotavtrykk gjenspeiler en god og sunn arbeidsplass.

Jeg kan sette meg inn i styrker og svakheter ved de mange mulige bildeformatene og lære å lagre i det optimale formatet.

Jeg kan lære å konvertere et Word-dokument til en PDF.

Jeg kan undersøke interne prosedyrer og retningslinjer for lagring av data, slik at jeg vet om det er noen eksisterende rammer for lagring jeg må forholde meg til.

Jeg kan utforske åpne datastandarder for å sikre at så mange som mulig kan få tilgang til materialet mitt på tvers av systemer.

Jeg kan lære å gjøre mer komplekse søk på Google. For eksempel bruk av datoperiode, setninger, ignorering av ord, sortering av treff osv. for å søke i for eksempel Google avansert søk.

Jeg kan lære å søke etter informasjon om relevante personer, slik at jeg kan ta en informert beslutning om dem. For eksempel søkere, forelesere eller eksterne konsulenter.

Jeg kan finne troverdige kilder om et relevant tema og følge disse. For eksempel på Twitter, LinkedIn eller RSS-feed fra relevante medier.

Når jeg ikke finner relevant informasjon på dansk, kan jeg prøve å bruke engelske søkeord i stedet. Den engelske informasjonsbasen er mye større.

Jeg kan lære å søke etter den aktuelle multimedia- eller filtypen. For eksempel et bilde i riktig filformat og oppløsning.

Jeg kan utforske hvordan jeg lettest kan søke etter og finne informasjon og data som vi lagrer internt i organisasjonen.

Jeg kan undersøke et produkt som vi vurderer å kjøpe ved å se på produktinformasjonen fra leverandøren, lese ekspertanmeldelser og anmeldelser fra vanlige forbrukere. Jeg vil da danne meg et helhetsinntrykk.

Jeg kan finne troverdige kilder om et relevant tema og følge disse. For eksempel på Twitter, LinkedIn eller RSS-feed fra relevante medier.

Jeg kan øve på intuitivt å avdekke hvem som skrev kilden, når den ble skrevet, hvor den ble produsert og hvorfor den ble laget. Da kan jeg raskt vurdere verdien av materialet.

Jeg kan tenke meg at kommunikasjonen min kan bli møtt med den samme kritiske tankegangen som jeg bruker når jeg leser. Legg ved for eksempel avsender, dato, forfatter og geografisk plassering.

Jeg kan undersøke hvem som er eier av et domenenavn og dermed er den reelle avsenderen av informasjonen. For eksempel ved å slå opp domenet på WHOIS.

Jeg kan være proaktiv på alle selvbetjeningsløsninger, så jeg vil få et selvkritisk blikk på våre egne selvbetjeningsløsninger.

Jeg kan lage en liste over mulige og relevante selvbetjeningsløsninger som jeg personlig kan ha nytte av å bruke. For eksempel bytte av lege, reisekort, forsikringsskader o.l.

Jeg kan teste en ny selvbetjeningsløsning der jeg kan dra nytte av å spare tid. For eksempel bestilling av legetime.

Jeg skal prøve å væpne meg med større tålmodighet neste gang jeg skal bruke en selvbetjeningsløsning.

Neste gang jeg støter på et problem med selvbetjening, skal jeg prøve å finne ut av problemet før jeg ringer. For eksempel ved å prøve en annen nettleser.

Jeg kan oppdatere nettleseren og operativsystemet slik at det er kompatibelt og sikkert.

Jeg kan delta i et nettbasert profesjonelt eller sosialt nettverk og dele min mening og kunnskap om et emne med andre.

Jeg kan lage en video, artikkel eller podcast og dele den på et relevant forum.

Jeg kan spørre gode venner og kolleger om tilbakemelding på det jeg deler. Oppfattes det av andre slik det var ment? For eksempel om det oppleves humoristisk, ironisk, veldokumentert, emosjonelt, overbevisende eller annet.

Jeg kan vurdere gruppen og prøve å identifisere humor, kunnskap, språk og argumenter. Det kan skape større empati og forståelse for de jeg er i dialog med.

Når jeg trenger tilbakemelding eller ikke finner svar på et spørsmål, kan jeg spørre i et seriøst nettforum som debatterer slike emner.

Jeg kan delta mer aktivt på intranettet vårt, holde meg oppdatert og kommentere slik at de andre får en opplevelse av å bli sett og hørt.

Jeg kan sammen med mine nærmeste kolleger utvikle noen regler for hvordan vi bruker teknologi for å forbedre samarbeidet vårt.

Jeg kan prøve å sikre fysiske møter med virtuelle partnere minst hver 6. måned.

Jeg kan jobbe for at vi skal ha et best mulig verktøy for digitalt samarbeid.

Jeg kan jobbe for at IT-infrastrukturen og retningslinjer støtter digitalt samarbeid. For eksempel rettighetene til å installere redigeringsverktøy, flash eller en ny nettleser.

Jeg kan prøve ut ulike kommunikasjonskanaler (f.eks. Messenger, Skype, Google talk) for ulike formål (f.eks. møter, avtaler, beslutninger, diskusjoner).

Jeg kan ta hensyn til riktig balanse mellom implementering av ny teknologi og organisasjonens digitale modenhet før innkjøp av ny teknologi.

Jeg kan kommentere (og eventuelt skrive ned) hvordan jeg ønsker å takle situasjoner der jeg blir presset, provosert eller avslørt før situasjonen oppstår.

Jeg kan nøye vurdere hvilken type media jeg bør bruke for at mottakeren skal forstå intensjonen min så klart som mulig.

Jeg kan lære av mine kolleger ved å spørre om deres personlige grenser og hva de gjør når en blir krysset.

Jeg kan vurdere mottakerne og prøve å identifisere humor, kunnskap, språk og argumenter. Dette kan etablere empati og forståelse for menneskene jeg er i dialog med.

Jeg kan trene på å skrive slik at den kan leses og forstås av alle og ikke bare mottakeren.

Jeg kan ta initiativ til å snakke om etikk i nettatferd og god digital praksis på et personalmøte, slik at vi kan etablere en felles forståelse av hva som er god og dårlig oppførsel.

Jeg kan begynne å ringe eller arrangere møter ansikt til ansikt når jeg finner ut at en samtale beveger seg i en konfliktorientert retning.

Jeg kan prøve ut ulike kommunikasjonskanaler (f.eks. Messenger, Skype, Google talk) for ulike formål (f.eks. møter, avtaler, beslutninger, diskusjoner).

Jeg kan gjøre meg kjent med forskjellige digitale enheter (som smarttelefoner og nettbrett), og dermed øke mediealternativene mine.

Jeg kan forbli åpen for muligheten for at nye teknologier kan bli bedre til å løse visse oppgaver.

Jeg kan forstå de kommunikative styrkene og svakhetene til digitale medier. For eksempel synkron versus asynkron, en-til-en versus en-til-mange.

Jeg kan vurdere hvilke multimedia som best støtter materialet mitt og vil gjøre det interessant for mottakeren.

Jeg kan lære å lage tankekart, diagrammer eller andre grafiske illustrasjoner som kan forbedre kommunikasjonen. For eksempel i Xmind, Excel eller Google Forms.

Jeg vil laste ned et program som støtter redigering av lyd, bilder eller video. For eksempel Picasa, Movie Maker, etc.

Jeg kan undersøke vår designguide for å sikre et felles grafisk uttrykk.

Jeg kan be om tilbakemelding fra mine kolleger på materialet mitt før jeg publiserer det.

Jeg kan utforske åpne datastandarder for å sikre at alle kan åpne materialet mitt.

Jeg kan bli en del av et nettverk der andre nyheter utveksles enn de som publiseres av de store magasinene og avisene. For eksempel Twitter, Tumblr eller Reddit.

Jeg kan holde meg oppdatert ved å lese IT-nyheter på daglig basis. For eksempel på Versjon2 og Computer World.

Jeg kan finne og gjøre meg kjent med et nytt program hver måned. For eksempel Podio, Google Apps eller Prezi.

Jeg kan utforske mulige relevante former for e-læring. For eksempel TedTalks, Youtube eller ekurser.nu.

Jeg kan melde meg på en teknologikonferanse.

Jeg kan registrere meg for RSS-feeds fra sider som jeg finner pålitelige og om teknologi som jeg finner relevante eller interessante.

Jeg kan se på hvordan en typisk programvareutviklingsprosess utføres. For eksempel smidige prosesser.

Jeg kan snakke med en programvareutvikler om hvilke utfordringer de oftest møter når de får et nytt oppdrag.

Jeg kan utforske hvorfor et kommentarsystem på en nettside tar mye lengre tid å utvikle enn statisk tekst.

Jeg kan finne ut hva en programmerer spesifikt trenger å skrive for å løse en oppgave.

Jeg kan lage en enkel nettside for å få en bedre forståelse av hvordan en er utviklet. Jeg kan bruke et av de mange læringsprogrammene til dette.

Jeg kan i samarbeid med mine kolleger presentere en idé for ledelsen som kan automatisere en prosess og spare tid i hverdagen.

Jeg kan installere plugins i nettleseren min som kan gjøre arbeidsdagen enklere. For eksempel en plugin som fjerner alle annonser fra en nettside (adblocker).

Jeg kan finne ut hvor og hvordan jeg kan få hjelp hvis jeg støter på et teknisk problem som jeg ikke kan løse.

Jeg kan finne ut navnet og funksjonen til den mest essensielle maskinvaren. For eksempel CPU, RAM, harddisk eller HDMI.

Jeg kan væpne meg med en god del tålmodighet neste gang jeg støter på et teknisk problem og prøve å løse problemet selv.

Jeg kan undersøke hvilke rettigheter jeg har for å sette opp mine personlige verktøy. For eksempel hvilke konfigurasjoner som først skal godkjennes av IT-avdelingen.

Jeg kan undersøke hva opphavsrett handler om, slik at jeg kan overholde gjeldende lov.

Jeg kan lese vilkårene og betingelsene for våre mest brukte systemer slik at jeg vet nøyaktig hva dataene våre brukes til.

Jeg kan utforske hvor og hvordan jeg lovlig og hensiktsmessig kan lagre sensitive personopplysninger.

Jeg kan sjekke det offentlige digitale materialet vårt og sørge for at vi kun bruker ressurser vi eier selv (f.eks. på nettsiden vår eller i brosjyrer).

Jeg kan undersøke den hårfine balansen mellom når en digital kommentar er støtende og provoserende og når den er direkte ulovlig.

Jeg skal lære om hvordan opphavsrett kan håndheves i et digitalt univers.

Sjekk om det allerede finnes retningslinjer for å håndtere situasjoner der ansatte blir presset, provosert, mobbet eller utstilt.

Jeg kan justere personverninnstillingene på alle sosiale medier der jeg har en profil.

Jeg kan vurdere hvilken personlig informasjon og bilder jeg vil ha på internett.

Jeg kan informere mine kolleger, familie og venner om mine personlige grenser.

Jeg kan sjekke hvilken offentlig informasjon som er tilgjengelig om meg. For eksempel ved å søke på Google eller Pipl.

Siden vi alle bidrar til hverandres digitale identitet, kan jeg ta opp problemstillingen på neste personalmøte. Det må være en del av en felles tankegang.

Jeg kan lage et personlig sett med regler for å lage nye passord som er trygge, men som samtidig er enkle for meg å huske.

Jeg kan alltid sjekke at linjen er kryptert før jeg sender inn sensitiv informasjon. Sjekk for eksempel at adressen er https (ikke http).

Jeg kan lære hvordan jeg legger til passordbeskyttelse til sensitive dokumenter når jeg sender dem til andre via e-post.

Jeg kan sette meg inn i datatilsynskravene for digital lagring med hensyn til personopplysningene jeg lagrer.

Jeg kan som privatperson sikkerhetskopiere relevante data og lagre dem på et trygt sted.

Jeg kan søke kunnskap om ergonomiske innstillinger på kontorstol og skrivebord, belysningen, plassering av skjerm, mus, tastatur, etc.

Jeg kan sørge for å endre arbeidsstilling jevnlig når jeg jobber. For eksempel, stå opp ofte.

Jeg kan sette meg inn i hvordan den mest ergonomiske arbeidsstasjonen kan realiseres på vårt kontor med tanke på budsjett og plass.

Jeg kan redusere bruken av musen ved å kjenne til og bruke de mest relevante hurtigtastene.

Jeg kan vurdere hvordan jeg i praksis kan etablere en fornuftig og balansert mediebruk.

Jeg kan vurdere hvordan vi kan få en sunn nettkultur i organisasjonen vår.